På gamle tomter i Hurdal 21. januar 2017

Etter et nytt stunt med slektsforskning (se geni.com for detaljer) har jeg funnet slekt i Hurdal fra 1800-tallet. For å henge med, pleier jeg å tenke bakover fra oldefar Ole Martin Carstensen. Moren hans, min tippoldemor Berthe Oline, var fra Hurdal. Det er slekta bakover fra henne jeg skriver om her. Berthe Oline ble født i 1835 på Tømtebakken i Hurdal. Hun giftet seg med tippoldefar Torvald Karstensen 26. september 1865 i Eidsvoll. Hun bodde før hun giftet seg på Ødemarks-Eie ("eie" betyr at det var en husmannsplass) i Hurdal og han på Sundgaarden i Eidsvoll. Etter at de giftet seg, flyttet hun til Sundgaarden. Begge var 29 år da de giftet seg - født i 1836. Eller 1835. Det er vanskelig å være helt nøyaktig med årstallene, blant annet fordi fødselsdato ikke var så viktig i gamle dager. I folketellingene står det f.eks hvor gamle de var, ikke når de er født. Der blir det feilmargin med en gang.... 
https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000437511

 Jeg fikk lyst til å undersøke om det finnes synlige spor i terrenget etter våre forfedre i Hurdal. Arkivopplysninger sammenholdt med kartet på gulesider gjør det tydelig at de for en stor del holdt til i det området der skibakken ligger nå - Ski Hurdal. En lørdag i januar parkerte jeg familien i skibakken, og fortsatte videre oppover Steinsjøveien på jakt etter gamle hus.







Fra parkeringa i skibakken er Nedre Melby synlig. Hovedhuset er forfallent med sponplater foran noen av vinduene. Låven ser ut til å kunne rase sammen når som helst. Jeg vil tippe at en del av jordene fra denne gården er det som nå har blitt skibakke? Så vidt jeg har funnet ut, bodde ingen av våre her. Men i kirkebøkene er det flust av faddere og forlovere med bosted "Melby". Jeg tenker at dette må være Nedre Melby og Nordre Melby. Nordre Melby ligger et steinkast lenger opp. Denne gården er i drift, det var langhårete kyr ute på jordet, og folk og bil på tunet. Herfra er veien privat, og man må betale for å kjøre bil videre. Dermed skrinla jeg den opprinnelige planen om å bli sluppet av på toppen av bakken og gå ned igjen.... I det fine været viser det seg å være akkurat passelig å gå både opp og ned.

Melbybakken - Marte Kristoffersdatter (1802-1880)

Plassen "Melbybakken" er interessant for vår historie. Litt lenger opp i Steinsjøveien følger jeg med på kartet, og ser at Melbybakken skal ligge rett ved veien som går inn til Hanstad gård. Og der skimter jeg et hus mellom trærne! Kan det være det?

I Hurdal bygdebok står det blant annet dette om Melbybakken:
"3) Arkitekt frk. Ingeborg Kraft kjøpte plassen før krigen, og har bygd seg hus der. " Det lysegrå huset kan vel godt være bygd "før krigen".
Bilde tatt "hjemme hos" Ingeborg Krafft - er det på Melbybakken?

Hm, ser ikke veldig bebodd ut. Men det er gamle spor i snøen, så noen har gått til inngangsdøra for ikke så lenge siden. I bakgrunnen skimtes et skikkelig gammelt hus.

Det er egen grind til dette skikkelig gamle huset. Det ser ikke ut til å være noen vits å ringe på i det nyere huset. Jeg tar sjansen på å ta noen bilder inne på eiendommen.


Det gamle hovedhuset ser da ut til å kunne være fra 1800-tallet? Det er to gamle uthus på eiendommen, ett er synlig på bildet av det nyere huset, det andre ligger bak det gamle hovedhuset.


Mer fra Hurdal bygdebok om Melbybakken:
"1) Marte Kristoffersd., husmann uten jord 1865, hadde vært g. m. Rasmus Stuen. Sønn: Martin."
Folketellingen 1865 for Hurdal er tilgjengelig digitalt på 
Marthe var mor til Berthe Oline. Altså tipp-tippoldemoren min. I folketellingen går det fram at Marthe er 66 år i 1865 og bor på Bakken i Hurdal sammen med sønnen Martin, 23, som er "Skomager" og Nicolai Nielsen, 7 år, "hendes Datterson". 
Marthe er enke, yrke "Huusm. uden Jord". Det er bare en husholdning på Bakken. 
Sønnen Martin bodde da han giftet seg med Petrine Nilsdatter i 1873 på Melby. Det betyr vel mest sannsynlig fortsatt Melbybakken. Marthe døde 27. februar 1880 på Melbybakken, 78 år gammel. 
Jeg vil tippe at Bakken, Melby og Melbybakken er samme sted? I folketellingen fra 1910 står Martin med yrke Arbeider (husmand) og bor på Mellbybakken med kona Petrine og den voksne, ugifte datteren Nikoline (født i 1875, så hun er 35 år i 1910) Jeg vet ikke om familien noen gang eide Melbybakken. Men eieren solgte tydeligvis til frk. arkitekten en gang tidlig på 1900-tallet, og vår familie forsvant ut av eiendommens historie.
Melbybråtan rett borti veien for Melbybakken skal visst bli hyttefelt.
http://eub.no/enda-et-hyttefelt-i-hurdal-tett-pa-skibakken

Solsrudstuen/Salomonstuen

Videre oppover Skruklivegen kommmer man til en åpen flate.

Huset i forgrunnen ligger der det står Solsrudstuen på kartet. Det er lett å avstemme kart og terreng, siden det går en bekk rett nord for eiendommen (mellom låven og neste hus på bildet). Det står riktignok "Bergli" på låven. Men kartet sier Solsrudstuen. Dette huset er vel ikke fra 1700-tallet? Eller?
I Hurdal bygdebok står det om Salomonstuen (bruk under GR.NR. 10. SOLSRUD):
"3) Enke Inger Pålsd., br. 1776-87, hadde vært g. m. en Rasmus fra Sverige.
Barn: Ola, Barbra, Karen, Berte (tjente hos Ola Lundby), Ingeborg. Hus og jordveg blei i 1787 taksert for 99 rd.
Ola fordret lønn fra sitt 18. år, 7 år à 3 rd. =21 rd. (kutakst 6-8 rd.). Ola tok over bruket:
4) Ola Rasmussen, f. 1762, br. 1787-1831, g. m. Marte Persd. Barn: Rasmus, Malene, Inger, Anne, Marte, Per, Jens, Ola. Br. var snekker.
5) Ola Olsen, br. 1831-39, antagelig svigersønn av br. 4, for han fikk garden for 20 rd.
6) Rasmus Olsen, f. 1788, sønn av br. 4, kjøpte Salomonstuen i 1839 for 100 spd., g. m. Marte Kristoffersd. Barn: Inge Marie, Anne M., Pauline Kr., Ola.
7) Nils Olsen fra Toten, f. 1782, br. fra 1845, kjøpesum 200 spd"

Bruker nr. 6: Marthe Christoffersdatter (1802-1880) og Rasmus Olsen (1789-1847)

Jeg antar at Salomonstuen og Solsrudstuen er samme sted. Marthe og Rasmus giftet seg 27. desember 1826 i Hurdal kirke.
https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000001252875
Marthe står oppført som "Pige og hmdtr", som betyr husmannsdatter. Det står at Marthe er født i 1803 (1802 er nok riktig - antakelig desember slik at hun ble døpt i 1803) og er 23 år, bosted Ødemark. Rasmus står oppført med fødselsår 1788, og at han er 38 år ved bryllupet i 1836. Det var altså 15 års aldersforskjell mellom dem. Bosted Solrsrud. Solsrud er et eget bruk. I arkivmaterialet står det ofte bare navnet på hovedgården som bosted - det står ikke hva husmannsplassen het, selv om vedkommende bodde på en husmannsplass. Her er det derfor ikke godt å vite om Rasmus bodde på selve gården eller på en husmannsplass. Men han eide ikke Solsrud - da ville det stått Gårdmann, Selveier eller lignende. Det samme gjelder Marthe og Ømark - det er ikke godt å vite hva slags tilknytning hun hadde til denne gamle storgården ut fra denne oppføringen.
Da datteren Inge Maria ble døpt i 1827 står Rasmus oppført som "Indstflk" - Inderstfolk - med bosted Solsrud.  
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Innerst "En innerst var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til først på 1900-tallet (søk på "inder* i folketellinga 1900 gir over 2000 treff).
Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster."

 Da datteren Anne Magrete ble døpt i 1828 står Rasmus oppført som Tilsidder med spørsmålstegn, bosted Solsrud. Da datteren Marte Carine ble døpt i 1830, står Rasmus oppført som husmann på Garsjøe-Eie. Hurdal bygdetun ligger i Garsjøen. 
http://mia.no/hurdal
Datteren Berthe Oline - tippoldemor - ble døpt i Hurdal kirke 30. november 1834 https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000003792312
En av fadderne var Ole Olsen, bosted Solsrudstuen. Så Rasmus ser ut til å ha stått på god fot med svogeren, som ifølge bygdeboka bodde på Solsrudstuen på dette tidspunktet. Eller er dette bror Ole Olsen? Rasmus står ved tippoldermors dåp i 1834 oppført med yrke Huusmand, bosted Ødemarks-Eie.
Datteren Pauline Christiane ble døpt i 1837. Da bodde familien på Solsrudstuen. I bygeboka står det at Rasmus kjøpte Solsrudstuen i 1839, så da bodde kanskje familiene der sammen i 1837? Tippoldemor Berthe Oline bodde altså på Solsrudstuen mens faren eide den 1839-1845 - fra hun var 4 år til hun var 10 år. Hvis det stemmer at familien bodde der i 1837, har hun hatt mesteparten av barndommen der. Sønnen Martin ble døpt i 1843. Det var hjemmedåp utført av faren. Rasmus står ved dåpen i 1843 oppført med bosted Solsrudstuen. I 1845 solgte de gården til Ole Olsen fra Toten for dobbelt så mye som de ga 6 år tidligere. Men de kjøpte av familie, så det var kanskje ikke markedspris?
Rasmus døde i 1847, 59 år gammel og Marthe ble enke. Rasmus står da som "Inderste" med bosted Ødemark https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000373547
Marthe var da 45 år, yngstebarnet Martin var 4 år, eldstedatteren Inga Marie var 20 år. Tippoldemor Berthe Oline var 13 år. I boka Dagbog over mærkverdige Hændelser og Tildragelser som ere passerede i min Levetid av B.J. Rustad, Skolelærer, står det på 31. oktober 1847 "Rasmus Olsen Solsrudstuen er død hastig og uden foregaaende Sygdom." 
http://www.nb.no/nbsok/nb/4fcb5112166a5c296bf52e429de7ddfe?index=10#113

 I 1865 bodde altså Marthe K på Melbybakken, men om hun flyttet dit allerede i 1847 vet jeg ikke.

Bruker nr. 4: Marte Pedersdatter Ømark (1757-1858) og Ola Rasmussen (1762-1833)

Faren til Rasmus Olsen, Ola Rasmussen, tok over Solsrudstuen etter moren sin, Inger, i 1787. Da var han 25 år.

 Marthe P og Ola giftet seg 13. januar 1788. https://www.geni.com/profile/6000000016644376786/events/6000000019298028664
Folketellingen  for 1801 viser at Marte (37) og Ole (40) bor på Solsrud med sine barn Rasmus, f 1789, Malene, f. 1790, Inger, f. 1792, Anne, f. 1794 og Marte, f. 1798. Rasmus er eldst, og 12 år i 1801. Gunnil født 1797 mangler?
Ole er Huusmand med jord (litt forvirrende siden Solsrudstuen er eget bruk og Ola selger det til svigersønnen?) og snedker. På Solsrud bor det 5 familier. De fire andre: to der mannen er "Bonde og gaardbruker), en enke som er "Bruger av husmannsplass" og hennes barn, en der mannen er "Jordløs husmann og skrædder".I tillegg har en dame familiestilling "Inderste" og har yrke "Vandfør, nyter almise av sognet" og en mann logerer for betaling og går i dagleie.
 https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058231000526
Ole døde 1. februar 1833 på Solsrud, oppført som føderådsmann. Han ble 71 år.  https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000000411423
Ifølge skolelæreren, døde sønnen Ole 27 år gammel, i 1835. (Født 1808?) 
Marthe døde i 1858, 101 år gammel. Bosted: Solsrudstuen. Fødselsår er beregnet til 1757. Da fortsatte hun å bo på Solsrudstuen etter at gården var solgt? 

Bruker nr. 3: Inger Poulsdatter/Pålsdatter

I 1762 er Inger Poulsdatter og Rasmus Olsen nevnt i Fogderegnskap om Ekstraskatt - det eneste som står er "Huusmænd og Inderster med Børn og deres Navne" under Stand/Stilling og at det dreier seg om gården Almerli i soknet "Hurdalens Annex". Gården Flaaen i Hurdal het tidligere Almeli - kan det være denne gården? Det er også en Almeli  gård i Feiring.://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/124/pt00000000065307

 Hurdal bygdebok s 122: "Solsrud var udelt til 1747, da blei garden delt i Søstua og Nordstua. I 1763 blei Salomonstua og i 1846 Seljuholtet solt fra Søstun, og i 1848 er Vestli solt, alle ligger i utmarka nordøst for garden. I 1879 blei omtrent halvparten av Nordstun solt til Nordstun Melby. " Salomonstua/Solsrudstuen var altså ikke en husmannsplass.
Rasmus fra Sverige var tydeligvis død i 1776, da Inger står som enke og bruker på Solsrudstuen.
I Hurdal bygdebok II s 163 står det om en av storkarene i Hurdal, Børger Evensen, bruker Øvre Ømark 1729-1778 (ikke familie):
"I Romerike ættehistorielags årbok I side 54 mener en at Børger ved sin død var Hurdals mektigste bonde med sine 3414 rd. "
"Men Børger dreiv også en slags bankvirksomhet. Han lånte bort penger mot deposita og mot pant i faste eiendommer, eller også mot kausjoner. Da dette var før bankenes tid, skal en del tas med her: Mot pantobligasjon lånte han til Ole Nedre Ømark 700 rd., Hans Trandum 219 rd., Ola Diserud 296 rd., Ola Olsen Hemli 125 rd., Torkil Hemli 180 rd., Gulbrand Solsrud 300 rd., Hans Solsrud 300 rd., Even Høvern 240 rd., Jørgen Opperuds-Tømte 220 rd., Kristen Bergvatnet 80 rd., Gullik Gjøding 200 rd., Inger Salomonstua 60 rd., Herr Chr. Munte Leganger «simple Obl.» 98 rd. Alle disse hadde lån i 1781."
Kanskje var dette lånet med og finansierte kjøpet av Salomonstuen/Solsrudstuen?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg