Fra sagmester på Strømmen til modellsnekker på Myrens verksted ved Akerselva

Tippoldefar Andreas og tippoldemor Caroline var begge født i 1841, i Skedsmo.

Caroline Olsdatter bodde i 1865 sammen med foreldrene og en bror, hans kone og deres fire barn på Smedstuen (plads) i Saugdalen (Sagdalen) i Skedsmo. Hun var 25 år. 

Caroline Pedersen, født Olsdatter

Vestbygårdene sett fra sagmesterboligen Taarnet 1906. Forrest i bildet ligger Smedstuen, bnr 11, med adresse Statsråd Ihlens vei 82 i dag. Foto: Peder Westbye.

Smedstuen ligger ved Sagelva i Strømmen. Over en strekning på en drøy kilometer ga elva her kraft til fem møller. Carolines far Ole Jacobsen var møller. Det lå en mølle omtrent der som 1700-talls-saga Strømmensaga er bygd av Sagelvas Venner i senere tid. Kanskje det var på den mølla som tidligere lå her at Carolines far var møller?
















Caroline var grandtante til Aksel Sandemose, så det stemmer at han og farmor Rakel var tremenninger.

Aksel Sandemoses mor Amalie var datter av Carolines eldste bror Jacob. Caroline og Amalie var litt like!

Amalie Nielsen

På den 1 kilometer lange strekningen i Sagelva fantes det hele 30 sager i samtidig drift. Dette var såkalte oppgangssager som ble drevet med vannkraft. Sagperioden regnes fra 1520 til 1860. 

I folketellingen for 1865 er det to Andreas Pedersen f 1841 i Skedsmo som er Saugmester (sagmester, leder på et sagbruk). "Alle" på Strømmen på den tida var det.  I vielsesdokumentene står det Andreas Pedersen Bredde, så da må det være den Andreas som bodde på Bredde i 1865. Andreas er 25 år og altså Saugmester. Han bor sammen med faren Peder Kristiansen, 66 år, som er husmann og korntørker (der har vi en stillingsbetegnelse fra før industrialiseringen!), moren Dorthea Jacobsdatter er 58. Andreas yngste søster Tina Pedersdatter, 16 år, bor også hjemme. Det var vanlig at sønnene arvet farens yrke og begynte å jobbe på saga allerede i 10-årsalderen. Andreas far var ikke sagmester. Men han hadde tre eldre brødre, så kanskje han lærte noe der.

Andreas Pedersen Bredde

Bredde lå like ved dagens Ahus. Det er i dag et busstopp heter Bredde:

Søk på Bredde på norgeskart.no gir treff på Boligfelt i Lørenskog:

Søsknene til Andreas beholdt Bredde som etternavn. Det var til sammen sju søsken og det er en stor etterslekt på Lillestrøm.  Breddeslekta hadde slektstreff i 2011, men fant nok ikke oss....  
Artikkel om slektstreffet

To nasjonale begivenheter påvirket antakelig livene til Caroline og Andreas:

1. Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, Norges eldste jernbanestrekning, ble åpnet 1. september 1854. De vesentligste begrunnelsene for å bygge banen var styrking av forbindelsen fra Christianiafjorden til Mjøsa samt å overføre den store planketransporten fra Romerike til Christiania fra det skrøpelige veinettet til jernbanen.

Fra artikkelen "Hovedbanen" på lokalhistoriewiki.no:

"Jernbaneanlegget Strømmen-Sagdalen med industrisporet langs Sagelva ble anlagt samtidig med strekningen Christiania-Strømmen, og allerede 5. november 1852 ble det gitt tillatelse til godstrafikk til Christiania så sagbrukene langs Sagelva fikk fraktet sin skurlast til opplagstomtene i Bjørvika. Det er interessant å merke seg at sporplanen for Hovedbanestasjonen viser at det er tre spor for passasjertransporten, mens det går i alt 11 spor til de mange bordtomtene langs Akerselva. Dette understrekes av følgende sitat fra boken Jernbanen i Norge 1854-2004, side 31:

"Trelastnæringens betydning kom også til uttrykk i kommisjonens vurdering av hvor mange stasjoner som trengtes, og hvor de skulle ligge. I tillegg til endestasjonene Christiania og Eidsvollsbakken, var Strømmen det selvfølgelige valget. Strømmen var det ene stedet som på grunn av ”den betydelige derifra stedfindende Trælasteksport”, var så viktig at det måtte ha en stasjon. Som følge av denne stasjonens ”særdeles viktighed” måtte den bli ”fulkomnere indrettet end de øvrige Mellemstationer”. Også forslaget til plassering av stasjonen i Christiania la stor vekt på trelasthandlernes behov, ved siden av ”en beqvem Adgang for de Reisende”. Derfor falt valget på et område mellom Ladegården og bordtomtene, altså trelasthandlernes utskipningstomter, og like ved havnen.""

2. I 1860 ble sagbruksprivilegiene opphevet, de vanndrevne oppgangssagene i Sagdalen ble etter hvert nedlagt og det kom nye dampsager på Lillestrøm.

Fram til nå har Strømmen for meg bare vært Strømmen Storsenter - handleturene dit blir ikke det samme etter dette! 

Andreas og Caroline giftet seg i 1870. De fikk datteren Anna, min oldemor og mor til farmor Rakel, i 1873 i Lillestrøm. Det kan tyde på at de i starten fulgte Andreas sine brødre fra Strømmen til de nye sagene i Lillestrøm. Datteren Dina ble født i 1876, i Oslo. Så mellom der flyttet de til Oslo.

Hadde det ikke vært for jernbanen og endringene i sagbruksnæringen, hadde Caroline og Andreas kanskje blitt værende i Sagdalen?

I Oslo bodde Caroline og Andreas (kanskje) på Grunerløkka - Øvre gate 7, helt sikkert på Sagene - Grimstad gt. 17 og Arendalsgata 12 like ved Sagene kirke, og senere mange år i Bergensgata 10, hovedgata på Bjølsen. Andreas jobbet som modellsnekker - ifølge familietradisjonen på Hjula veveri. Men arkivmaterialet har ham på Myrens verksted. Jeg lekte med en dukkeseng han hadde laget da jeg var liten. Den hadde fire høye sengeposter, slik at det kunne bli ordentlig himmelseng. Jeg husker jeg syntes den var veldig fin, og at det var rart at den var så gammel.

Første arkiverte spor i Kristiania er i Kristiania adressebok, 1880. Under "Pedersen" er det en "Andr. Sagmester" i Øvre gate 7. Som sagt finnes det en mulig dobbeltgjenger, og Caroline er ikke oppført, så det er vanskelig å si sikkert om det er vår mann.

I 1884 bor Andreas i Grimstad gt. 17, og her står det "Modelsnedker (Myren)", så da er det ganske sikkert riktig person.

Anna var 11 år og Dina var 8 år i 1884. Bjølsen skole ble bygd i 1886, så kanskje de gikk der etter hvert. Før det holdt skolen til Kongsberggata 2.



















Kongsberggata 2 hvor skolen tidligere hadde lokaler. Foto: A-S. Ofrim

Av Anne-Sophie Ofrim - Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=37437378

I 1848 kom lov om allmueskoler i kjøpstedene, som begynte å ligne moderne skole.
Anna og Dina gikk akkurat glipp av "folkeskolen" som ble innført i 1889. Sagdalen hadde forresten Akershus første skole, allerede fra 1760. Så antakelig gikk tipp-tipp-oldefar Ole Jacobsen på skole, og foreldrene hans også.

I folketellingen for 1885, er Andreas og Karoline oppført i Arendalsgate 12. Andreas er fabrikkarbeider.  På adressen er det oppført 56 mennesker, de fleste fabrikkarbeidere.

Dette er Arendalsgata 12 i dag - helt klart en nyere bygning:

Tvers over veien ligger Sagene kirke. De gamle bildene er funnet på oslobilder.no. 

"Oscar Hvalbye (1864-1938) tok teologisk embetseksamen 25 år gammel. Han arbeidet for bymisjonen (Kristiania Indremisjon) og var prest i Sagene menighet. Som ivrig amatørfotograf samarbeidet han med sin gode venn Anders B. Wilse. Han var virksom i Oslo i perioden ca 1890-1920. Hans fotosamling ble i 1986 gitt til Oslo Bymuseum."

http://oslobilder.no/OMU/OB.OH471

Her sees den opprinnelige Arendalsgata 12 stikkende fram bak kirken. Bildet er fra 1896.


http://oslobilder.no/OMU/OB.OH218 Fotograf Hvalby, 1896.

Oldemor Anna giftet seg med oldefar Ole i Oslo i 1896. Han var papirarbeider, står det i dåpsoppføringen for eldstemann i 1897. Etter hvert flyttet de til Oles barndomshjem Dalen nordre på Eidsvoll, der farmor Rakel vokste opp.

I 1897 finner vi Modelsnedker Andreas i Bergens gt 10, 3. etasje. Bygningen må ha vært helt ny - det eneste jeg har funnet som pekepinn om bygningsår, er en oppmålingsforretning fra 1896.



Hva de andre Andreas Pedersene jobbet med, gir et tidsbilde: dreiersvenn, kullhandler, min personlige favoritt: "Lygtetænder", papirarbeider, sanger, skreddersvenn, snekkersvenn, tjener, tomtearbeider, vognman.

Bergensgata 10 ser slik ut i dag:

Caroline slapp antakelig å vaske klær i Akerselva. Fra artikkelen "Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy" på oslo.kommune.no":

"I 1860 sto byens vannverk ferdig, og i 1870- og 1880-årene ble det laget et vannreservoar henholdsvis på Sankt Hanshaugen og på Kampen for å bedre effekten i vannverket for øst- og vestkanten. Det var nå mulig å få vann helt opp til de øverste etasjene i leiegårdene. Om ikke annet kunne vannet ledes fram til en vannpost i gårdsrommet, og rundt 1900 var det i alt 60 vannposter i byen.

Med innlagt vann i mange leiligheter, behøvde ikke kvinnene lenger å bruke Akerselva som vaskeplass. I 1870-årene vil vi for øvrig tro at industrien lenger oppe i elva gjorde at vannet var temmelig forurenset, og at vaskeresultatet derfor ble så som så. I 1886 ble vaskebrettet introdusert i Norge, og fem år senere det såkalte Langes vaskepulver."

I folketellingen 1900 står Andreas, Caroline og datteren Dina med adresse Bergensgate 10 Kristiania, som er vaaningshus og bageri. I dag er det også bakeri i bygget - lurer på om det har vært det hele tiden?

Myrens verksted, der Andreas jobbet, var i sin tid blant landets største arbeidsplasser med sine drøyt tusen ansatte (1909). Nedlagt 1988. Myren var en av landets ledende bedrifter for utvikling av norsk maskinteknologi. Verkstedet spesialiserte seg først og fremst på bygging og reparasjon av møllemaskineri. Turbinproduksjon ble etter hvert et hovedfelt, og sagbruks- og høvlerimaskiner.

Wikipedia:  "En modellsnekker er en håndverker som lager former for støping. Det lages en modell etter gjenstanden som skal støpes, og denne modellen brukes for å lage et avtrykk i støpesanden. I dette avtrykket helles senere flytende metaller, for eksempel støpejern. Hvis produktet skal være hult, så må modellsnekkeren også lage en kjernekasse som er lik hulrommet.

Tre har vært det dominerende materialet for formene, men nå blir forskjellige plastmaterialer stadig mer dominerende.

Nesten all bearbeiding av formene skjer med maskiner og med små toleranser. Det brukes både fres, dreiebenk, bormaskin og andre verktøymaskiner."

Andreas var altså på hjemmebane med sin erfaring fra sagbruk i Sagdalen.

Myren i dag.

Folketellingen 1910: Andreas er oppført sammen med kona Karoline og datteren Dina i Bergensgate 10 i Kristiania. De betalte 12 kroner mnd i husleie. Andreas er oppført som "Fhv. Modelsnekker Understøttelse af Myrens Verksted". Datteren Dina er født 1876 (34 år i 1910) i Kristiania , oppført som "ugift, Sypige". 

Dina fortsatte å bo i leiligheten, hun er oppført med samme adresse i 1927.