Tipp-tipp-tipp oldemor Inger Poulsdatter (1723-1787)

Inger Poulsdatter var oldemor til Berthe Oline, som forlot Hurdal, giftet seg med Thorvald Karstensen og etter hvert bodde i Sundfossen. Berthe Oline var i sin tur mor til oldefar Ole Martin, bestemor til morfar Harald og oldemor til mamma Inger. Se oversikt nederst i innlegget. Inger Poulsdatter døde i 1787 i Hurdal. Det er oppgitt at hun var 64 år da hun døde, så vi regner med at hun var født i 1723.


I så fall var hun 28 år da hun giftet seg med Rasmus Olsen i 1751, i Fåberg. Antakelig i Fåberg kirke, selv om det ikke står i kirkeboka.

"Fåberg kirke i nåværende Lillehammer kommune ligger i det som tidligere var Fåberg herred, litt imellom og vest for tettstedene Fåberg og Jørstadmoen, langs fylkesvei 255, som fører til Rudsbygda og Gausdal. Lillehammer ble kjøpstad først i 1827 på et areal som ble utskilt fra Fåberg, og Lillehammer var tidligere annekssogn under Fåberg."

og videre:

"Kirken ble innviet av biskopen den 23. februar 1727. I 1748 fikk kirken utvendig panel og ble malt rødbrun med hvite vinduskarmer, og taket ble tjærebredt."

Det høres ut som den var fin i 1751!  Og den står fortsatt og ser mye lik ut.

I boka "Fåberg kirke 1727-1977" kan man lese om prosten:



Ifølge geni.com har prosten og jeg felles aner i svensk/dansk adel på 1400-tallet.....




I kirkeboka står det ikke hvor Inger bodde, men det står at Rasmus bodde på Schiellerud. Det var en av storgårdene i Fåberg. Skjellerud gård eksisterer fortsatt, til tross for at den nå ligger i Lillehammer sentrum. I "Lillehammer og Fåbergs historie. D. 1 : Der veger møtes" står det: "I 1739 ble brukerne på Skjellerud, Bjørstad og Galterud stevnet for å holde dansefester og bidra til drikk og usømmelighet. Et vitne forteller at sist høst var det danselag på Skjellerud, og her var en del av tømmerfløterne som da arbeidet i elva." Kanskje Rasmus fra Sverige var tømmerfløter og traff Inger på fest? Eller han tjente på gården, slik det var vanlig for unge voksne før de giftet seg.


Ole Schiellerud var trolover, det samme var Christoffer Øre. Øre/Øire/Øyre er en gård på vestsida av elva. Linken er til et gammelt bilde av gården fra 1952. Det kan vel hende at det gamle våningshuset på bildet var fra 1700-tallet? Var det vanlig at bøndene var trolovere for sine tjenestefolk? Hvor kommer i så fall Christoffer Øre inn i bildet? Hadde Rasmus tjent der tidligere? Eller kanskje Inger tjente på Øre?


I 1753 ble datteren Barbro døpt. Familien bodde da på Nørdre Brustuen. Denne gården ligger ved Svingvoll i Gausdal. Nabogården Brustuen Søndre - Søgard leies i dag ut til feriegjester - se Airbnb. På bildene ser det ut som området ser likt ut i dag som på 1700-tallet - midt i naturen.


Karen ble født i 1756 og Martha i 1759. Hvor familien bodde da, er usikkert.


I 1762 ble sønnen Ola født, vår mann i neste slektsledd. Han var bestefar til Berthe Oline. I 1762 og 1763 var Rasmus husmann under Almerli gård i Hurdal. Til gården hørte det 24 personer i 1762, deriblant fire husmannsfamilier. På ett eller annet tidspunkt har Inger og familien forflyttet seg fra Gausdal til Hurdal. Mest sannsynlig til fots, med tre små barn. På den lyse siden transportmessig eide man ikke stort den gangen…. Langs dagens bilvei er dette ca 145 kilometer. Eller kanskje de fikk båtskyss på Mjøsa til Feiring eller Eidsvoll?Hvorfor Hurdal? Kjente de noen der? Var det enklere å skaffe seg jord der?





Even Isachsen var bonde på Almlia (nå Flaen) da Rasmus var husmann der. Ulrich Larsen var bonde på Nordlia, ifølge bygdeboka. I det offentlige registeret (Ekstraskatten 1762) skilles det ikke, alt står under Almerli. Det er derfor ikke godt å si om Rasmus var husmann under Almlia eller Nordlia.



På kartet er Nordlia og Flaen markert. Disse gårdene ligger litt nord for dagens sentrum i Hurdal.


I 1763 ble Berthe født, og i 1769 Ingeborg.


I 1776 er Inger enke, og kjøper Solsrudstuen  av Gullich Giøding. Hun er da 53 år gammel. Kartverket gir følgende informasjon om stedsnavnet på yr.no:

“Godkjente skrivemåter:
  • Stuen (vedtatt av Kartverket i 1992)
  • Bergebakken (historisk navn)
  • Bergli (godkjent av Kartverket i 1976)
  • Solsrudstuen (godkjent av Kartverket i 1976)
Kategori: Gårdsbruk“


    Bergli, Hurdal 21. januar 2017. Foto: Linda Holen

     Bergli, Hurdal 21. januar 2017. Foto: Linda Holen

Slik ser det ut i dag, på gården som nå heter Bergli. Her lå Salomonstuen/Solsrudstuen på 1700-tallet.


I Hurdal bygdebok s 163 står det om Børger Evensen (Hurdals rikeste mann da han døde), bruker Øvre Ømark 1729-1778:

"Men Børger dreiv også en slags bankvirksomhet. Han lånte bort penger mot deposita og mot pant i faste eiendommer, eller også mot kausjoner. Da dette var før bankenes tid, skal en del tas med her: Mot pantobligasjon lånte han til Ole Nedre Ømark 700 rd., Hans Trandum 219 rd., Ola Diserud 296 rd., Ola Olsen Hemli 125 rd., Torkil Hemli 180 rd., Gulbrand Solsrud 300 rd., Hans Solsrud 300 rd., Even Høvern 240 rd., Jørgen Opperuds-Tømte 220 rd., Kristen Bergvatnet 80 rd., Gullik Gjøding 200 rd., Inger Salomonstua 60 rd., Herr Chr. Munte Leganger «simple Obl.» 98 rd. Alle disse hadde lån i 1781."


Rasmus døde altså en gang mellom 1769 og 1776. Sønnen Ole var 14 år i 1776, og sikkert allerede til god hjelp på gården. Det står i bygdeboka at han krevde lønn fra sitt 18. år.


Det var visstnok slik at enken ikke alltid kunne fortsette som leilending. Det kunne hende at hun fikk fortsette ut inngått leieperiode, men så ikke fikk forlenget leien. Kan det være grunnen til at Inger ble selveier etter at Rasmus døde? Lånet var vel for å betale for eiendommen.


Barbra giftet seg i 1779 med Hans Ericsen, bosted Biørndalen. De fikk sønnen Hans i 1780. Ektemannen døde samme år som sønnen ble født, 32 år gammel. I folketellingen for 1801 bor Barbara på "Solsruds Privilig. Saugbrug" og "Ernæres af sønnen" Hans. Hun er 47 år. Hans Hansen er 22 år, "Saugmester" (sagmester) og "Husfader".


Karen giftet seg i 1780 med Anders Olsen. De fikk seks barn. I 1786 bodde de i Garsjøen. I 1787 er Anders bruker på Garsjømoen. I Hurdal bygdebok bind II side 110 står det om Garsjømoen:

“Garsjømoen blei brukt som sagmesterbolig så lenge Garsjøsaga var i drift til i 1830-åra. Første kjente br. er: 1) Anders Olsen, br. i 1787, g. m. Karen Rasmusd. Salomonstuen Solsrud.”  

Er det da underforstått at Anders var sagmester? Garsjømoen eksisterer fortsatt og har verneklasse B. Kjernen i huset antas å være fra slutten av 1700-tallet, dvs at våre slektninger kan ha bodd i det huset som fortsatt står der. Den ligger like ved Garsjøen skysstasjon, som i dag er en del av Hurdal Bygdetun. Her er det utstilling av diverse historiske gjenstander, åpent noen timer lørdager om sommeren.

                                                    


     Hurdal Bygdetun, 22. juli 2018. Foto: Linda Holen

    Hurdal Bygdetun, 22. juli 2018. Foto: Linda Holen


Datteren Marthe giftet seg med Christian Larsen i 1782.


Inger døde 1. april 1787. Sønnen Ola tok over bruket. Verdien var da 99 riksdaler.


Marthe Pedersdatter Ømark og vår mann Ola Rasmussen Salomonstuen giftet seg 13. januar 1788. Berthe giftet seg i oktober 1787 med Niels Matiesen. Ingeborg giftet seg med Lars Olsen i 1788. Disse tre siste giftermålene fikk Inger ikke opplevve.

Litt lite romantisk, men det at Marthe og Ola giftet seg, kan ha hatt noe å gjøre med at Inger døde. Ola trengte noen å drive sammen med. Han var 26 år, som vel var vanlig giftealder. På den annen side kan det hende søsteren Barbra bodde hjemme etter at mannen døde? Marthe og Ola fikk flere barn, deriblant vår mann i neste ledd - originalt nok - Rasmus..... Han fikk siden fikk datteren Berthe Oline, som var oldemor til mamma Inger. Rasmus drev gården og Berthe Oline vokste delvis opp der. Siden ble gården solgt ut av slekta. Berthe Oline forlot Hurdal, og soga fortsatte på Eidsvoll.











Kommentarer

Populære innlegg